Beskyttelsen i en Koaksialkabel fungerer som den primære barrieren mot elektromagnetisk interferens (EMI) og radiofrekvensinterferens (RFI). Typen og strukturen til skjermingen påvirker kabelens motstand mot disse forstyrrelsene betydelig. Fletteskjerming, ofte laget av vevde kobber- eller aluminiumsledninger, gir beskyttelse mot EMI med lavere frekvens, som ofte finnes i industri- og kraftsystemer. På den annen side er folieskjerming, konstruert fra tynn aluminium eller kobberfolie, mer effektivt mot RFI med høyere frekvens, som er utbredt i miljøer med radiobølger eller andre høyfrekvente elektromagnetiske felt. Noen kabler inneholder en kombinasjon av både flette og folieskjerming, som gir overlegen beskyttelse over et bredt spekter av frekvenser, noe som gjør dem svært effektive for applikasjoner med høy ytelse. Valget av skjermingsmateriale og konstruksjonen spiller en sentral rolle i å minimere potensialet for signalforringelse på grunn av ytre interferens.
Dekningen av skjermingen er avgjørende for å bestemme hvor effektivt en koaksial kabel motstår forstyrrelser. En 100% skjermet kabel tilbyr den beste beskyttelsen, og sikrer at signalet forblir rent selv i miljøer med høye nivåer av ekstern EMI og RFI. Delvis skjerming, for eksempel 60% eller 80% dekning, kan fortsatt gi en viss beskyttelse, men er mindre effektiv i svært interferensutsatte miljøer. Når skjermingsnivået avtar, blir kabelen mer sårbar for ekstern elektromagnetisk støy, noe som kan nedbryte signalet. Høyere skjermdekning bidrar til et bedre signal-til-støy-forhold (SNR), noe som gir klarere og mer pålitelig overføring. Kvaliteten på materialene som brukes i skjerming - for eksempel kobber, aluminium eller tinnet kobber - påvirker ytelsen til ytelsen i å beskytte mot eksterne støykilder.
Isolasjonen rundt den sentrale lederen og det ytre skjoldet til en koaksialkabel tjener flere formål, inkludert å forhindre fysisk skade og opprettholde signalets integritet. Isolasjonsmaterialer som PVC (polyvinylklorid), PE (polyetylen) eller teflon gir kritisk beskyttelse mot miljøfaktorer, inkludert fuktighet og temperatursvingninger. I tillegg til å forhindre signallekkasje, hjelper isolasjon også med å blokkere ekstern støy fra å koble seg inn i kabelen. Isolasjonsmaterialer av høyere kvalitet, spesielt de som er designet for egenskaper med lavt tap, kan redusere signaldemping, noe som sikrer et tydeligere signal over lengre avstander. For miljøer med ekstreme forhold gir Teflon-isolasjon for eksempel overlegen ytelse i miljøer med høy temperatur, noe som sikrer at signalkvaliteten forblir stabil til tross for ytre forhold.
Det dielektriske materialet i en koaksialkabel, plassert mellom den sentrale lederen og skjermingen, spiller en betydelig rolle i kabelens evne til å håndtere høyfrekvente signaler. Dielektriske materialer med lavt tap som skum polyetylen eller luftisolerte konstruksjoner brukes til å minimere signaldemping over lange avstander. Disse materialene er med på å opprettholde signalets integritet ved å redusere mengden energi som går tapt på grunn av motstand, og dermed sikre klarere dataoverføring. Det dielektriske laget har også en betydelig innvirkning på kabelens kapasitans og impedans, noe som igjen påvirker den generelle ytelsen til kabelen. Det riktige valget av dielektrisk materiale kan forbedre kabelens ytelse betydelig i høyfrekvente applikasjoner, der signaltap og interferens er kritiske bekymringer.
