En koaksialkabel består av fire grunnleggende komponenter: en senterleder, som signalet går nedover; et dielektrikum; et skjold (vanligvis aluminium); og en ytterjakke. Skjermer fanger opp elektromagnetisk energi som kommer inn i kabelen og shunter den til jord, noe som hindrer den i å nå senterlederen der signalet sendes.
Det finnes flere typer skjold, hver med sine egne egenskaper. Folie er det vanligste, men det er ikke alltid det beste valget; flettede ledninger har mange fordeler fremfor folie på områder som ledningsevne og kobling. Generelt sett, jo mer skjerming en kabel har, jo mindre tap opplever den. Mer skjerming betyr også at den tåler hack og annen skade bedre enn mindre skjermet kabel.
Den mest populære typen skjerm er folie, og den finnes ofte i RG6-kabler. Flettede skjold er imidlertid mye mer variable; de kan være en enkelt aluminiumsflett med akkurat nok flette til å hjelpe til med å koble sammen koblingen, eller de kan være en flerlagsflett med 40 % og 60 % dekningsfletter, for eksempel.
Begge typer skjermer har sine fordeler og ulemper, men det beste valget for de fleste bruksområder er en kabel med to skjermer. Det er situasjoner der mer skjerming er nødvendig, for eksempel når du installerer en koaksial på et sted med høy elektromagnetisk interferens eller radiofrekvensinterferens (EMI/RFI). Men for de fleste bruksområder vil en kabel med to skjermer levere ytelsen du trenger til en pris du har råd til. Så velg en kabel som passer for applikasjonen din, og få den installert riktig for å maksimere ytelsen.
